Tiltaksforskning

Finansiering og implementering

Fem veier til (penge)lykke

Ragnhild Bang Nes, forsker ved FHI og Psykologisk institutt, UiO.

Velferdsstaten er ikke økonomisk bærekraftig på sikt, sykdomsbyrden er stor og det finnes en rekke utsatte grupper – blant annet de unge. Hva virker, og hvilke tiltak bør prioriteres? Kravene til evidensbasert virksomhet har institusjonalisert seg bredt både på det medisinske og sosialpolitiske feltet. Tiltak skal være kostnadseffektive, bærekraftige, med fordel sykdomsforebyggende, livskvalitetsfremmende og skape brukertilfredshet. De skal samskapes, implementeringen studeres og effektene vitenskapelig evalueres. Kravene er høye og landskapet ulendt. Et viktig tema er finansiering. Hvordan kan vi skaffe midler til samutvikling, implementering og evaluering av tiltak? Det er tema for denne presentasjonen.

Implementeringforskning: Hvor er vi nå og hva er veien videre?

Lene-Mari Rasmussen, førsteamanuensis, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, - psykisk helse og barnevern (RKBU Nord), Det helsevitenskapelige fakultet, UiT

Implementering er et viktig og relevant tema, også innenfor tiltaksforskning. Likevel kan det være utfordrende å inkludere implementeringsforskning i effektivitetsstudier. Tilsvarende er måleinstrumenter innenfor implementering et omdiskutert tema. Ofte er disse instrumentene hjemmesnekrede eller fanger ikke opp det vi ønsker å belyse. Dette innlegget vil se nærmere på dagens implementeringsforskning, og invitere til en diskusjon om hvordan vi kan videreutvikle gode verktøy for å undersøke og på sikt fremme implementering av tjenester for barn og unge.