Tiltaksforskning

Effektevaluering: Hvordan måle effekten av et tiltak?

Monika Martinussen - UiT og Simon-Peter Neumer - RBUP Øst og Sør

Presentasjon av design som er anvendbare ved vurdering av effekt av ulike tiltak: RCT, kvasieksperimentelle design og naturlige eksperimenter.

Tro, tvil og evidens: Om forskningsdesignets betydning

Monika Martinussen, professor/instituttleder ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), UiT

Hvordan kan vi være sikre på at en intervensjon virker etter hensikten? Dette krever at vi gjennomfører en evaluering, men om vi får svar på spørsmålet henger nøye sammen med det forskningsdesignet som er valgt. Et ekte eksperiment (RCT) framheves ofte som det beste designet for å svar på spørsmål om årsak-virkning (indre validitet), og noen ganger som det eneste designet som bør anvendes i effektstudier.  Noen ganger kan det imidlertid være vanskelig å gjennomføre et eksperiment og andre design bør vurderes. Formålet med dette innlegget er å presentere flere kvasi-eksperimentelle forskningsdesign og diskutere dem i lys av ulike former for validitet, inkludert indre validitet.

RCT og faktorielt forskningsdesign

Simon-Peter Neuman, forsker ved RBUP

Vi har ved RBUP gjennomført flere randomiserte kontrollerte studier (RCT) for å effektevaluere intervensjoner eller for å optimere programmer. I TIM studien (https://www.ntnu.no/rkbu/mestrendebarn) har vi tidligere benyttet oss av ett mer klassisk RCT design (Patras et al., 2016) og i ECHO studien (https://echo.r-bup.no/) er vi nå i gang med å avslutte datainnsamlingen med et mer avansert faktoriell forskningsdesign (Neumer et al., 2021).

Jeg vil derfor, basert på erfaringer med disse to klyngerandomiserte studier, illustrere mulige fordeler og utfordringer med disse to typer randomiserte forskningsdesign: «klassisk» RCT med to armer versus faktorielt design med 3 faktorer. Hva er i praksis fordeler og ulemper når man sammenligner en mer klassisk RCT studiedesign med vanlig behandling (TAU) som kontrollbetingelse med en komplett faktoriell forskningsdesign? I tillegg vil jeg kort introdusere The Multiphase Opitmization Strategy (MOST) som utgjør ett nyttig rammeverk.